Slå av og koble fra selve skanneren før rengjøring eller desinfeksjon.
Ikke la væske komme inn i denne.

Rengjøring av fosforplater

Bruk en ripefri og myk klut fuktet i kjølig eller lunkent zalovann eller mildt rengjøringsmiddel for å rengjøre platene.

Tørk platene med en ripefri klut fuktet med rent vann etter rengjøring.

Bruk aldri løsemidler av slipende rengjøringsmidler for å rengjøre fosforplatene. Hvis du ikke er sikker på hva rengjøringsmiddelet inneholder, må du ikke bruke dem.

Følgende rengjøringsmidler kan brukes til å rengjøre platenes ytre overflater:

Zalovann, Butylalcohol, Ethanol (ethyl alcohol) 96%.

IKKE BRUK:

Benzen, klorbenzen, aceton, eddiksyre eller eventuelle slipende rengjøringsmidler.

Desinfeksjon av fosforplater

Tørk platene med en klut fuktet med et passende desinfeksjonsmiddel som etanol 96%. Bruk aldri slipende eller etsende desinfiserende midler som inneholder løsemidler. Alle overflater må tørkes før platene brukes.

OBS!

Bruk hansker og annet vernetøy når du desinfiserer fosforplater.

ADVARSEL

Ikke bruk desinfiserende spray som damp kan antenne og forårsake personskader. Desinfiseringsteknikker for både platene og rommet der enheten brukes må være i samsvar med alle lokale og nasjonale forskrifter og lover om slikt utstyr og beliggenhet.

Soredex DT-1(M) er stivere og tykkere enn Kavo fosforplate, og av bedre kvalitet.

Kavo forsforplater DC-C har metallknapp og er tynnere og mer fleksible.

Siden vi ikke vet når og til hvem disse er solgt, oppfordres alle DIGORA eiere til å sjekke følgende:

Er serienummeret på selve DIGORA-maskinen mellom SJ1105219 og SJ1314421? (se bilder til høyre)

DIGORA-maskiner i denne nummerserien kan ha blitt levert med strømforsyning med et 9 sifret serienummer som begynner med en av følgende:

1143XXXXX, 1221XXXXX, 1224XXXXX, 1229XXXXX og 1236XXXXX

• OBS! Om ikke serienummeret på strømforsyningen begynner med 1143, 1221, 1224, 1229 eller 1236, er det ikke nødvendig å bytte den ut.
• Er den innenfor serien, ber vi dere fylle ut følgende skjema, så sender vi deg en ny så fort vi får inn ny helt gratis og du bytter og kaster den gamle iht kravet angitt i skjema.

*Problemet som er oppdaget er et isolasjonsmateriale i strømforsyningens kontakt som gradvis forvitrer og kan forårsake varme, smelting, røyk, kortslutning og at strømforsyningen kan slutte å virke. Fare for brann og skade er ansett for lav.

Men Palodex Group OY og deres underleverandør av disse er føre var og iht det medisinske direktivet ønsker de å bytte ut alle strømforsyninger som omfattes av dette varselet.

Som Norges eneste fysiker som jobber med tannrøntgen på full tid får jeg ofte spørsmål om skjerming av røntgenutstyr og røntgenrom. Derfor skal jeg dele litt informasjon om regelverket og hvordan man kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse av allmenheten.

Hva sier regelverket?

All strålebruk er regulert av strålevernforskriften[1]. Så la oss sjekke hva forskriften sier om skjerming av røntgenrom. Forskriftens § 6 forteller oss følgende:

Virksomheten skal planlegge strålingen og skjermingstiltakene slik at ikke-yrkeseksponerte arbeidstakere og allmennhet ikke eksponeres for en effektiv dose som overstiger 0,25 mSv/år.

Og § 26 som handler om Skjerming og sikkerhetsutstyr sier:

Virksomheten skal sørge for at stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr, som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer, finnes der det er påkrevd eller anses som nødvendig. Virksomheten skal bruke stråleskjerming og sikkerhetsutstyr som gjør at risiko for stråleeksponering av yrkeseksponerte, øvrige arbeidstakere og allmennheten, og risikoen for ulykker og unormale hendelser er så lav som praktisk mulig.

Som vi ser står det ingenting om bly i veggene, spesialplater, avstand til tilgrensende rom og andre ting vi lurer på når vi skal planlegge tannklinikker. Nøkkelen ligger i § 6 som bestemmer at allmenheten ikke skal utsettes for en effektiv dose mer enn 0,25 mSv/år. Allmenheten er her i motsetning til yrkeseksponerte (tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer som aktivt tar røntgenbilder) naboer, annet personale på klinikken, forbipasserende osv. Vi må altså være sikker for at ingen av disse mennesker utsettes for en stråledose større enn dette.

Selv om det er lov å utsette mennesker for en liten stråledose om det er nødvendig, vil jeg minne om at paragrafene §5 og §40 forteller oss at dosen alltid uansett skal holdes på et så lavt nivå som mulig, det gjelder også dosen til allmenheten.

Behov for skjerming

Generelt vil behovet avhenge av flere faktorer som arbeidsmengde/eksponeringsfrekvens (workload), retningsfaktor, oppholdsfaktor og avstand fra strålekilden.

Bly og blyekvivalens

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet[2] (DSA, tidligere Statens strålevern) har utgitt veiledere[3, 4] og anbefalinger som i hovedsak foreslår å ha et lag bly av en viss tykkelse og til en viss høyde i vegger, gulv og tak, avhengig av type strålekilde. For vanlig dentalrøntgen (opptil 70 kVp rørspenning) anbefaler de 1 mm bly i vegger opp til 2,10 m i sonen med mest stråleintensitet (120⁰ se figur 7.1 i V14). I rom med ekstraoral røntgen (OPG, cephalostat og CBCT), anbefales det 1 mm blyekvivalens i alle innervegger (opp til 2,1 m) og dører i rommet, samt 1 mm blyekvivalens i tak og gulv. Når det gjelder Conebeam CT (CBCT) så gjelder de samme anbefalingene, men om apparatet har rørspenning større enn 90 kVp må man gjøre målinger eller vurderinger om tykkere skjerming er nødvendig.

I tillegg så finner vi tabeller i veilederne som viser oss hvilke andre materialer som kan erstatte bly ved at de har tilsvarende tetthet for stråling, såkalt blyekvivalens. For eksempel vil en 10 cm tykk vegg av betong ha en blyekvivalens på 1 mm og kan derfor erstatte blyskjermingen helt. Man må passe på at hele veggen har en slik tykkelse.

En annen måte å oppnå skjermingen på er å benytte spesielle byggeplater, for eksempel Norgips Safeboards[5] som er gipsplater tilsatt et stoff med høy tetthet for ioniserende stråling (bariumsulfat). To lag av slike plater (25 mm) vil da ha en blyekvivalens på mer enn 1 mm for rørspenninger 70 – 125 kVp.

Disse tiltakene er ikke påbud, men såkalt konservative anbefalinger. Hvis disse oppfylles og dokumenteres er man helt sikker på at strålevernforskriftens dosegrense for allmenheten ikke overstiges.

Oppfylle kravene på andre måter?

Moderne klinikker er ofte mer åpne, tette vegger kan være erstattet med lettvegger, eller til og med skillevegger i glass mellom rommene. Hele 5 cm glasstykkelse må til for å oppnå samme skjerming som 1 mm bly. Blyglassvarianter kan selvfølgelig benyttes, men det blir nok fryktelig dyrt for større flater. Hvordan kan vi da oppfylle kravet til strålevern?

Avstand

Bilde: Helseministerens en meter erstattes her av fysikerens to meter

Vi blir for tiden daglig minnet om helseministerens meter som skal beskytte oss mot koronasmitte. Når det gjelder røntgenstråling må vi minst doble denne avstanden for å delvis kunne erstatte annen skjerming. Dette skyldes den såkalte kvadratloven som viser at stråleintensiteten er kun 25 % når en dobler avstanden fra kilden[6]. Når man planlegger behandlingsrom med røntgenapparater, kan man prøve å plassere apparatet lengst mulig unna tilstøtende rom der det oppholder seg mennesker.

Retning

Strålingen er mest intens langs primærstrålen på begge sider (både der stråling går inn og der den går ut av pasienten igjen. Det er vist i Figur 1. Derfor er det noe høyere krav til avstand eller skjerming i disse retningene.

Figur 1: Det er mest stråling i disse to retningene, primærstrålen (gul) og tilbakespredt stråling (orange)

Oppholdsfaktor

Vi kan også se hvor mange timer en person maksimalt oppholder seg i tilstøtende arealer i løpet av et år. Er det en bolig, eller en fast kontorarbeidsplass blir det mange timer. Er det en korridor eller et kott der ingen oppholder seg i lengre tid vil oppholdsfaktoren være lav. For eksempel anbefaler The  International Atomic Energy Agency (IAEA) å anslå oppholdsfaktoren til et toalett til 1/20 eller utendørs områder med flyktig trafikk til 1/40[7]. Det betyr at man kan ha 20 til 40 ganger så høy dose i slike områder sammenliknet med en plass der det oppholder seg personer hele tiden.

Målinger

Hvis ikke anbefalingene med skjerming er oppfylt er det nødvendig å ha annen dokumentasjon som viser ta strålvernforskriftens krav om dose til allmenheten ikke overstiges. En fysiker vil kunne måle lekkasjestrålingen og dokumentere denne, men det krever svært følsomt utstyr. Jeg har i noen tilfeller brukt DSAs persondosimetere[8] til å sjekke et område over tid. Man fester da et persondosimeter der man antar det er størst stråleintensitet i det aktuelle området (nærmest kilden) og sjekker dosen over en måned eller to. På den måten kan man i ettertid dokumentere at kravene er oppfylte.

1. Strålevernforskriften, Forskrift om strålevern og bruk av stråling. 2016.
2. (DSA), D.f.s.o.a. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Available from: https://www.dsa.no/.
3. Veileder nr. 14, Veileder om strålebruk innen odontologi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. 2017, Statens strålevern.
4. Widmark, A., et al., Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder nr. 5. 2018.
5. http://media.byggtjeneste.no/media/dokument/674702
6. https://uio.instructure.com/courses/19845/pages/stralingens-geometri-og-projeksjonslaere
7. https://www.slideshare.net/ZoranMirkov1/rpdir-l12-shieldingweb
8. https://www.dsa.no/temaartikler/90331/abonnement-og-engangsmaaling-med-persondosimeter

Invisalign-behandlingen med skreddersydde transparente skinner brukes på flere og flere klinikker i tillegg til eksisterende teknikker. Fra VisiQuick versjon 777 er det mulig å kopiere bildene dine direkte fra VisiQuick til Invisalign webportal.

Du kan ganske enkelt dra bildet fra VisiQuick til Invisalign. Klikk på øverste venstre hjørne av et foto, hold nede musen og dra bildet til ønsket posisjon i Invisalign.

Ønsker du mer informasjon om VisiQuick eller oppgradering av din eksisternede installasjon, ta kontakt med produktansvarlig rickard.haltnes@dentalnet.no – Telefon 930 10 106

Er du Norges raskeste til å skanne en pasient? Bli med på vår konkurranse på Nordental-messen.

Vi er stolte av å presentere den nyeste skanneren som alle snakker om: Shining 3D Dental Aoralscan Elite. Denne skanneren er kjent for sin raske og presise skanning, og gir deg muligheten til å forbedre din praksis med den nyeste teknologien innen dental skanning.

Delta i konkurransen ved å melde deg på via vårt kontaktskjema. Ikke gå glipp av sjansen til å vinne en betydelig rabatt og få et forsprang med toppmoderne utstyr!

Besøk oss på Nordental-messen og vis hva du er god for!

En av skannerene du kan velge er det nye flaggskipet til Shining 3G – Aoralscan Elite. Dette er en av mange skannere du kan se ved å komme innom vår stand under Nordental i Lillestrøm 31.okt – 2. november.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.